Grenseløst nr. 13
Siste nytt fra Zambia.
17. november 2008
Så er siste dagen kommet i det som har blitt en blanding av Fact Finding Mission og In Service Training. CHAZ har skuffet igjen, de har glimret med sitt fravær. Ved hjelp av Kirkens Nødhjelp og eget pågangsmot har vi gjennomført våre oppdrag ved St. Theresa Mission Hospital i Copperbelt og ved Chikankata Mission Hospital i Southern Province.
I Copperbelt har du kanskje fått med deg at vi bodde i et kloster hos Franciskaner nonnene. Trygt og godt, med tre måltider mat hver dag. Ikke noe rødvin, ei heller snacks innimellom så noen kilo har kanskje forsvunnet fra oss begge. Tone spiste så lite at nonnene var redd hun ikke likte maten.
Nonnene hadde internett, vi visste ikke hvor heldige vi var idet vi forberedte informasjonen til Farmasidagene. Internett er ingen selvfølge, og apotekene er ikke på nett. De skriver og skriver og skriver med blåpapir og 3 gjennomslag, tror ingen finner fram hvis de skal følge noe etter i sømmene. Dokumentasjon av det apotekpersonalet gjør er helt ukjent for dem. Merkelig opplevelse for oss som kommer fra en verden hvor arbeidsdagen er full av dataspor og dokumentasjon.
Kirkens Nødhjelp har vært veldig hjelpsomme, faktisk ut over det som står i Memorandum of Understanding. Vi ble kjørt til Copperbelt og til Southern Province, men Tone og jeg var enige om å ta offentlig transport tilbake til Lusaka. Bedre med en yrkessjåfør som er våken enn en som strever for å holde seg våken sammen med to farmasøyter fra det høye nord. Bussturene har vært kulturelle opplevelser, zambierne er bare såååå interessert i å vite hvem du er, hvor du kommer fra og hvorfor du er her.
Chikankata i sør var en helt annen opplevelse enn i nord. Vi bodde sammen med en del andre skandinaver på noe som tidligere hadde vært internat for spedalske. Vi laget vår egen mat, og hvis det ikke var strøm måtte vi lage maten på grill. Vi ble gode i improvisasjonens kunst. Hver morgen kl. 06.00 møttes Tone og jeg til morgentur. Området rundt sykehusområdet var ypperlig til turgåing blandt geiter, kyr, griser, høns, oksekjerrer og en og annen bil. Fin måte å begynne dagen på for ofte hadde vi over 40 grader om dagen, og da er det varmt å jobbe/og å røre på seg.
Pga visumtrøbbel måtte vi reise fra Chikankata før vi hadde planlagt. Det viste seg at vi måtte ut av Zambia den 9.11, for så å komme inn igjen den 10. Vi benyttet anledningen til en tur til Botswana og Chobe National Park. At en leopard og en løve hadde lyst til å hilse på var greit for oss.
Vi kom oss greit over til Zambia igjen over Kazungula, et ferjested. Det går veldig greit å krysse grenser, noe som var tidkrevende for 20 år siden. Vi har brukt dagene i Lusaka meget bra, og jeg pakker kofferten vel fornøyd. Siden CHAZ har sviktet oss, tok vi skjeen i egen hånd: oppsøkte Medical Stores Limited, grossisten som leverer til alle sykehus enten de er offentlige eller i misjonssystemet. Hos sjefen Annie Zulu fikk vi tre navn som burde kontaktes: en i Ministry of Health, en på universitetet og den tredje på universitetssykehuset. Full klaff alle steder. Idag var vi i Ministry igjen med brev til Permanent Secretary hvor vi ber om samarbeid. Det tror jeg går iorden, for her var entusiasmen mye større enn hos CHAZ, men man vet aldri før man har fått svaret. Det er lett å la seg lure. Vi besøkte også den norske ambassaden idag, og la planer for videre kontakt.
Når vi kommmer hjem vil du fra neste uke finne rapportene fra sykehusapotekene på FUG sin hjemmeside. Vi har også laget en sluttrapport på norsk beregnet til internt bruk i FUG. Så er det bare å vente på svaret fra Ministry, han mente vi skulle få et svar i løpet av 14 dager. Ihvertfall før jul tenker jeg. Da blir det for de to neste å forberede seg, det blir spennende å følge med, både for dere som er engasjerte medlemmer, for de to som skal ut og for Tone og Inger Johanne som har en zambisk opplevelse på nesten 6 uker å bearbeide i ukene fram mot jul.
Lusaka 17.november 2008 fra Tone H. Hauge og Inger Johanne Ektvedt.
